Dagen i går var ingen heldig dag, snarere tvert imot..

- Jeg klarte på et eller annet vis å søle deler av middagsmaten min på en av de fineste håndbroderte dukene vi har her i huset (made by mormor). Mindre bra.

- Like etter middag satte jeg meg godt til rette i sofaen, med pc’n i fanget. Så kom jeg på at jeg hadde et ærend, og deretter spratt jeg opp av sofaen, peiset pc’n ned på salongbordet - og hørte et knas. Ja, pc’n (kremt, jeg) klarte å knuse et glass. Et halvfullt glass med saft, for å være helt nøyaktig.

- Når man først har knust et glass, er det meget lurt å fjerne glasskårene. Ikke sant? Det var i et særdeles hurtig tempo jeg småløp tilbake til kjøkkenet for å hente noe å tørke opp både glasskår og saft med. Da jeg hadde kommet tilbake ved salongbordet igjen, kjente jeg plutselig en smerte i foten. Jeg hadde selvsagt klart å skjære meg på et glasskår. Au! Akkurat da følte jeg meg litt som Donald Duck. Klossete - og uheldig, til tross for at jeg prøvde å gjøre ei god gjerning ved å rydde opp etter meg.

Og ja, Ingrid var forresten vitne til alle hendelsene. Da den siste hendelsen inntraff, og hun innså at det rant litt blod fra foten min, ropte hun til mamma: “Ho Trude skar sæ på eittj glasskår!!!”. Deretter løp hun til kjøkkenet og drakk tre glass vann på rad, for at hun ikke skulle besvime. Min kjære lillesøster er ikke så veldig begeistret for slike hendelser skjønner dere. Uff, stakkar! Hihi

Det er vel ikke bare jeg som har slike historier å fortelle, eller?